Jupp, har slitt en del med den ene armen etter operasjonen og har hatt en god del vondt, derfor har jeg ikke hatt ork til å sitte ned noe særlig i det siste… Det begynte for en 14 dagers tid siden hvor jeg skulle på kontroll hos sykepleier på poliklinikken hvor jeg hadde lagt merke til kvelden i forveien at det væsket mye fra såret på venstre arm og at det hadde åpnet seg noe ved armhulen. Dro inn til Drammen dagen etter hvor jeg fikk beskjed om at alt så bra ut, og at jeg ikke skulle bekymre meg om den åpningen. De stramme sokkene som jeg skrev om på 2 postoperative dag var fortsatt en pest og en plage, så hun fortalte at jeg ikke måtte dra dem så langt opp. Ok tenkte jeg og dro hjem igjen.
2 dager etter så var såret blitt verre, og smertene var ubeskrivelige så jeg klarte ikke mer og ringte direkte til kirurgen på en Fredagskveld og fortalte hvordan ståen var. Han sa at mest sannsynlig så er det sokken som har gnaget frem dette såret og nå fremover så er jeg bare nødt for å plastre det og la det gro av seg selv. Hvordan det arret kommer til å bli kan bli spennende å se, men jeg må nesten bare ta en dag av gangen. Det er forferdelig vondt og jeg har blitt veldig sår på huden ved siden av så alt er bare fryd og gammen kan man si! hehe… Sårene er fortsatt veldig ømme og jeg er veldig hoven, spesielt etter en lang dag, så håper det begynner å avta snart! Det har ihvertfall gått en uke siden jeg snakket med kirurgen og såret har blitt noe bedre, men jeg har også fått et sår til på samme arm ved albuen som jeg ikke skjønner hvor kommer fra så jeg er litt oppgitt om dagen… *sukk*
Har tatt bilder i dag så her kommer sammenligning fra dagen før operasjonen, 18 dager postoperativt samt såret uten teipen:
Det er jo en vesentlig forskjell da 
Den gode armen som også har fått sår etter sokken
Den vonde armen som nå ser pen ut siden sist jeg så!
Det er jo fortsatt en del hevelser, men jeg hadde egentlig håpet på at kirurgen kom til å ta litt mer jeg for det er jo fortsatt en god del å ta av.. MEN, herregud det er jo blitt mye bedre enn det var og det er veldig deilig å kunne kle seg i klær i min størrelse!!! Har gått igjennom skapet en gang til og kastet alt som ser ut som en potetsekk på meg, så det skal bli gøy å shoppe litt fremover 
Ellers så nyter vi ferien for alt den er verdt! Kom hjem i går etter 3 dager på hytta sammen med bestevenninna mi så har kost meg masse!! Kommer bilder neste gang jeg setter meg ned
Håper dere har en fantastisk sommer, selv om været kunne vært bedre!
Vi er jo på husjakt om dagen og jeg har jo allerede innredet i hodet mitt, og med økonomien vår så må man jo nesten ta en ting om gangen hvis vi skal få det slikt jeg vil ha det i fremtiden! hehe… Så her om dagen fant jeg enda en ting til det fremtidige huset vårt
Nemlig, denne himmelsenga!!!
Har gått forbi en nydelig butikk i Tønsberg sentrum et par ganger, og hver gang så sikler jeg like mye over denne vakre senga og i går når jeg var i byen så tok jeg turen innom… Var og spiste lunsj med ei venninne jeg har hatt nettkontakt med i noen år nå, så det var virkelig på tide at vi fikk treffes!!!! Kjempenydelig dame med en fantastisk personlighet og jeg er kjempeglad for at vi endelig fikk brukt litt tid på hverandre face to face
Uansett, den er så utrolig fin og siden den er utstillingsmodell så er den satt ned en god del tusen lapper, så jeg tok en telefon til Kjell Arne etterpå og han gikk med på å kjøpe senga 
Så det store spørsmålet er nå om den går an å demonteres på en slik måte at den går an å bruke senga uten stolpene, for på bildet så ser det ikke sånn ut nemlig…
Jeg falt ihvertfall helt pladask så håper vi får det til…
Når jeg er på jobb og snakker med pasientene som skal opereres så passer jeg alltid på å fortelle om den andre postoperative dagen, for den er alltid verst å komme over. Nå har jeg virkelig fått kjenne den selv på kroppen og jeg er egentlig glad for at jeg ikke visste om hvor ille det var, for da hadde jeg revurdert hele operasjonen (neida jeg hadde ikke det, men dere som har operert skjønner hva jeg snakker om..)
Anyways, til dere som ikke helt skjønner så har ikke formen vært helt på topp kan man si! Har sovet for det meste og hatt god hjelp av smertestillende så har kommet meg gjennom dagen og formen kryper sakte, men sikkert i riktig retning
Vært og feiret St Hans sammen med mamma og søsknene mine på Borrehaugene! Grillet mat og sommerkos er utrolig deilig!!! Orket ikke å være så veldig lenge, men fikk ihvertfall noen dyrebare timer sammen med lilleprinsen og det var kjempedeilig Han var så absolutt ikke fornøyd med at vi dro fra han etterpå, men har man fått beskjed om å slappe av så må man nesten høre etter.. hehe…
På en positiv side så har jeg fått lov til å ta av bandasjene og se på sårene!!!! Fortsatt veldig merkelig å se på, men det kommer jo bare til å bli finere og finere når jeg tar tiden til hjelp, men er kjempegøy å se så stor forskjell allerede Målte armene mine også og begge 2 er på 37 cm, noe som er 7 og 7 cm forskjell hittil Kan ikke klage på det, men håper jo at det blir litt mer når hevelsene går ned for er jo fortsatt ganske stort! Drømmen er vel å ligge rundt 32-33 så håper at dette var det som skulle til for å kickstarte problemområdet Tiden vil vise!!
Her er ihvertfall hvordan det ser ut på andre postoperative dag og uten bandasjer:
Venstre
Såret på venstre arm
Høyre
Såret på høyre arm
Meget fornøyd med å ha 5 minutter fri fra bandasjene! hehe…
Foran
Siden
De stramme ’sokkene’ som jeg skal ha på meg de neste 3 ukene…
Litt mer proporsjonell nå? hehe… Kommer nok til å ta en liten stund før jeg ikke skvetter når jeg ser meg selv i speilet! Men so far so good
I går gikk dagen litt i ett faktisk! Jeg våknet en del på natten og måtte ty til smertestillende 4 gang jeg våknet for da orket jeg ikke mer… Fikk ikke helt til med å finne en god liggestilling når de bandasjene strammet så fælt som de gjorde, men fikk da noen timer med søvn til slutt heldigvis etter jeg dopet meg litt ned
Jeg tok det rolig på morgenen med frokost og en kopp te, og så fikk jeg telefon fra snuppa mi Helén som fant ut at hun skulle komme på sykebesøk Jeg tror jeg er verdens mest rastløse menneske så jeg hoppet nesten i taket når jeg fikk være litt sosial og ikke bare sitte og stirre i veggen! hehe… Jeg klarte å sette inn i oppvaskmaskinen og satte på kaffen og vi fikk et par koselige timer før hun måtte hjem igjen Men hun lovte å komme innom igjen til uka og tro meg, jeg skal holde henne til det løftet!!
I halv 2 tiden så kom en kollega fra sykehjemmet og hentet meg for det var bisettelse for en av pasientene våre. Jeg klarte etter mye om og men å ta på meg klær, men singlet kunne jeg egentlig bare drite i for jeg slet i nesten 10 minutter for å få på meg skjorta 
Hadde det ikke vært for at Helén hjalp meg på med bh’en så hadde jeg gått bh løs i tillegg, men pyttsann! Er man handicappet så er man handicappet! Vi var ihvertfall 4 stykker fra jobben som dukket opp og det var en veldig fin bisettelse. Tror familien syns det var hyggelig at vi dukket opp, men syns det egentlig bare skulle mangle når vi hadde så mye med henne å gjøre!
Etter jeg kom hjem var det bare å slenge seg på sofaen og slappe av litt.. Skal ikke lyve, men operasjonen har tatt på og merket det godt i hele kroppen at nå var det på tide å slappe litt av.. Men rastløs ble jeg likevel ut kvelden! Godt man har en kjæreste som passer på at jeg ikke flyr på veggene her!!<3
Fortsatt veldig rart å se seg selv i speilet!
Litt sliten, men fortsatt veldig glad
Tror ikke huden min likte den teipen noe særlig…
Det var ihvertfall litt om gårsdagen til dere som jeg ikke allerede har snakket med på telefonen (man blir jo så populær når man er ’syk’, men syns det er kjempekoselig at dere tenker på meg <3)
Er det noe dere lurer på så er det bare å hyle ut! Skal prøve å svare så godt jeg kan
Jeg er kommet hjem og alt står bare bra til! Litt sliten og ør i hodet, ikke minst at jeg er innpakket som en mumie og føler meg litt handicappet, så er ellers alt tipp topp! hehe…
Reisen begynte 09:15 hvor jeg dukket opp på Drammen Private for å registrere meg. Fikk beskjed om å sitte og vente litt på venterommet på Dr. Haukland. Det tok ikke mer enn et minutt før han dukket opp i scrubs og jeg kjente et lite sug i magen. Tenk, nå skulle det endelig skje!!! Jeg var på gråten….
Jeg ble fulgt opp til andre etasje der jeg fikk beskjed om å kle av meg på overkroppen og legge meg ned på operasjonsbordet. Hilste på operasjonssykepleieren og anestesilegen, fikk lagt inn en PVK og ble fortalt at nå fikk jeg begynnende dose av narkosen mens operasjonssykepleieren begynte å vaske armene. Det tok ikke mange sekundene før jeg ble relativt ør i hodet og spurte om det var pga narkosen eller spriten. Sikkert litt av begge fikk jeg som svar og mumlet for meg selv at det er jo typisk meg å bli høy bare å sniffe på sprit. Kanskje ikke så rart at jeg tåler lite når jeg aldri drikker sånt? hehe…
Husker jeg sa at det var rart å være i situasjonen der man er pasient og venter på operasjon. Å? Er du operert før spør en eller annen. Nei, men jeg har vært med på operasjoner før sier jeg. Hva da lurte stemmen på og jeg sier Carotis Stenose. Er du sykepleier? Ja sier jeg i narkoserus Videre fortalte jeg at jeg jobbet på Karavdeling og så hadde vi den diskusjonen om sentralisering av sykehus og omrokkering på avdelingene. Husker jeg sa at jeg var veldig spent på hvordan de kom til å løse det problemet med full avdeling og det faktum at vi kun får 7 sengeplasser sammen med ortopeden til høsten….
Så var jeg borte….
Det virket bare som et lite øyeblikk og jeg våknet opp på postop med en dame som sto foran meg. Det første jeg ser er at armene mine er dekt fra håndledd til armhule og at jeg ikke har fått på meg klærna mine enda! En dame kom inn og jeg skal til å spørre om jeg kan få hjelp til å kle på meg når jeg merker at jeg er ganske sår i halsen. Fikk jeg larynxmaske spør jeg, ja sier damen og gir meg smertestillende og et glass vann.
Larynxmaske for dere som lurer
Hun sier så at pårørende er ringt så fort jeg kom inn hit. Hva er klokken? Halv 12. Jeg lå på rom sammen med 2 andre, en mann som dro når jeg hadde kommet inn og en dame som jeg snakket litt med. Hun var fra Horten og hadde gjort en brystreduksjon og det var ok for henne at jeg fikk besøk, men jeg fikk ikke lov av pleierene. Neivel, da vil jeg hjem sier jeg! Var absolutt ikke klar for å ligge inne på det rommet der i 2 timer til før jeg kunne reise så da begynte jeg å pakke sammen papirene mine og de ekstra smertestillende jeg skulle få med hjem. Egentlig så skulle jeg ikke få med meg operasjonsarket hjem, men spurte pent om jeg kunne få med en kopi og det gikk hun heldigvis med på. hehe… Jeg tror de som jobber i helsesektoren er de minst hyggelige pasientene å ha med å gjøre for å si det stygt, men det er vel kun fordi vi vet hva vi vil og ikke vil
Anyways… Fikk med meg de papirene jeg skulle ha med meg, samt timer for kontroll og så fikk jeg dra hjem
The stuffed, but very happy turkey!
SE!! Ingen heng!!!!!!!!!
Hvor mye fjernet de? Joda de sugde 500 ml med fett og fjernet 500 gram hud totalt. Så på en liten lur så sov jeg bort 1 kilo og hengen på armene mine! Det er ikke en dårlig start på uken kan man si! hehe… Fikk målt meg også og allerede så er det 6 cm borte fra den ene armen og 7 cm fra den andre! Skal fortsette å måle fremover for jeg er så spent på hvordan det ferdige resultatet kommer til å bli, men det er absolutt ikke en dårlig start!!!!
Jeg er helt amazed på hvor fint dette her har gått. Jeg er stapp full av adrenalin, endorfiner og smertestillende, og jeg har aldri vært mer glad!!! Ja jeg er litt sliten, hoven og ør i hodet (kanskje ikke så rart når jeg er høy på Paracet, Pinex Forte og Oxynorm) men følelsen jeg sitter med er ren og skjær lykke… Det hjelper også på at jeg har gått ned 6 kilo de siste 14 dagene, så jeg føler helt og holdent at jeg har fortjent denne operasjonen i aller høyeste grad!!!
Fra nå av så kommer livet mitt til å bli SÅ mye enklere for meg og jeg føler endelig at jeg kan ta imot fremtiden med åpne (og bare) armer! <3
I morgen klokken 09:30 ligger jeg endelig på operasjonsbordet!!!!!!!!!!!!!!! Jeg har ikke ord på hvor godt det skal bil å kvitte seg med de ekle armene mine og bytte dem ut med noe jeg aldri har hatt før og som de fleste andre mennesker tar for gitt…. Nervøs? Nei, jeg føler egentlig bare lettelse jeg for nå er det et stort problemområde med min kropp som blir ordnet opp i
Skjemaet er fylt ut, premedikasjonen min ligger på nattbordet sammen med et glass vann og jeg er nydusjet og strippet for alt som heter smykker… Nicholas sover søtt hos mammaen min og har hatt tante Catharina og bestevenninnen hennes som barnevakt i kveld for første gang, noe som var litt rart, men samtidig litt godt! Har hatt nok med mine egne tanker i kveld så da var det bedre at prinsen fikk leke med tantene sine
10 timer igjen!!!
Neste gang jeg legger ut et bilde så er det enda litt mindre av meg, og endelig (ENDELIG!) så skal det være fra de rette plassene!!!!
Jeg er så lykkelig at det eneste jeg har lyst til er å sette meg ned å gråte litt…. I morgen starter mitt nye liv!!!!!!
Wish me luck, armreduksjon here I come!!!
Jeg hadde gått og ventet i spenning hele kvelden i forveien for min gode venninne Monica skulle settes igang 15 Juni fordi hun mest sannsynlig lakk fostervann. Jeg skulle på kveldsvakt den dagen og som alle andre ganger når hun hadde vært på sykehuset tidligere så fikk vi muligheten til å treffes igjen, noe som alltid er koselig Dukket opp på venterommet hun, mannen og svigerinnen satt spent og ventet på at noe skulle skje. Dessverre så vurderte de å ta keisersnitt på henne da babyen ikke helt likte når mammaen hadde sammentrekninger, men de gikk tilbake på det etter en liten stund heldigvis!!
Litt etter halv 2 så satte de første modningspille og da var det bare å smøre seg med tålmodighet, men godt at man har is når man venter
Jeg gikk litt over 2 og de neste timene sneglet seg unna… Det var lite å gjøre på jobb og det gjorde ikke saken akkurat noe bedre, og når jeg sendte melding litt over 4 for å spørre hvordan det gikk så var det ikke kommet noen rier enda.. Det var snakk om at enten så skulle hun få en ny pille i 8 tiden eller så skulle de vente til dagen etter… Jeg kunne merke hjertesukket helt ned til min etasje så jeg følte med henne og de andre som måtte vente like utålmodig som Monica! hehe..
Halv 7 så fikk jeg melding fra snuppa: “Hei babe Kommer du opp igjen en tur? Vi savner deg :’( ” Vi avtalte at jeg skulle komme innom en tur etter jobb for å si hei for jeg hadde tidligvakt dagen etter… Så fortsatte tiden å snegle seg videre! Litt etter så fikk jeg en melding om at de var blitt flyttet over til fødestue 2 fordi de skulle ta vannet. 15 minutter etter så fikk jeg en melding til om at vannet var tatt og at det ikke fantes behagelig! Dette var vel i 7 tiden tenker jeg… Men nå var det gjort, og ingen vei tilbake!!!!
Jeg hørte ikke noe mer og klokken ble endelig 9!! Jeg løp nesten av meg arbeidstøyet og fikk slengt på meg mine klær på vei ut av døra. Kom inn på føden noen minutter senere og ble litt satt ut for snuppa hadde jo rier allerede!!! Vi fikk snakket litt innimellom riene og jeg avlastet pappaen med ryggmassasje for det syntes Monica var kjempegodt da riene satt for det meste i korsryggen.
Vi syntes alle at riene kom ganske tette og at de aldri gikk helt ned i 0 så vi stusset litt… Snuppa var flink og pustet seg igjennom dem, men måtte ha litt påminnelser når hun begynte og hyperventilere, men så fort hun ble snakket til så hørte hun på oss. Slagene til babyen var noe høy hele veien, og vi merket godt at Jordmor Anne Pia ikke likte dette når hun kom inn for å sjekke. Vi ble fortalt at hvis det ikke ble noe fortgang i sakene så måtte de få ut babyen for på det høyeste så lå hjerteslagene oppunder 200…
Monica sin fantastiske jordmor var en utrolig støtte og jeg syns at det var så allright at de fikk være sammen under fødselen fordi hun hadde vært høydepunktet når Monica lå inne til observasjon for blødninger rundt uke 30. Kanskje det har noe med at de begge er bergensere, men kjemien imellom dem var noe helt spesielt, og det kunne de fleste skrive under på
Jordmoren prøvde et par ganger å sjekke åpning, men det var noe vanskelig da hodet lå så langt nede i åpningen allerede og det hadde det gjort helt fra de tok vannet hennes. Riene kom ofte og var intense, men hun kom seg igjennom dem ved hjelp av pusteteknikk, kald klut på panna og massasje i ryggen. Vi jublet når Anne Pia sjekket åpningen for siste gang i 10 tiden for Monica følte en begynnende trang til å presse, og åpningen ble målt til 7 cm!!!! Bare minutter etter så gikk Anne Pia ut for å dolumentere og gi videre beskjed til nattevaktene, men bare minutter etter hun hadde gått ut så gråt Monica etter henne for hun måtte presse.. Jeg sa til henne at hun bare måtte presse hvis hun følte for det og så kom jordmoren inn.
Monica var fortvilt for hun hadde vondt og ikke følte at hun klarte mer, noe som er et tydelig tegn på den siste fasen i fødsel! Det gikk så fort at jeg ikke rakk å tenke, for det var jo ikke akkurat planlagt at jeg skulle være der inne sammen med disse skjønne menneskene, men da ble det sånn at jeg skulle få se dette lille vesenet komme til verden!
Anne Pia var lur og sa til Monica at hvis hun ville begynne å presse nå så skulle de drite i de siste 3 cm og da skulle hun ikke gå hjem før babyen var ute. Jeg tror at det var det som skulle til for at Monica skulle samle sammen siste rest av energi, for tøffe snuppa presset som en helt <3 Hun brukte et par pressrier på å komme ordentlig i gang og hun var fortvilt når Anne Pia hadde sagt at på denne pressrien så kom hodet, men det gjorde det ikke! hehe..
Den kommende tanten presser med! hehe…
2 pressrier etter så kunne vi se hodet i åpningen!
1 pressrie var det som skulle til for å få hodet ut!
1 pressrie til og så var lille snusket født!
Så kom tårene til oss alle sammen med babygråt! Jeg knipset, den stolte tanten knipset, Monica hev seg over telefonen for å oppdatere facebook (haha!!) og jeg fikk tatt et bilde med mobilen som Monica fikk sendt ut til de viktigste
Hun var så liten! Å så liten!!! Er så rart at det går an å produsere så små babyer, men kjære vene så perfekte dem er!
Bilderas må til
Roet seg fort når hun kom til mammaen sin ja!
Hilse på verden for første gang
…2310 gram, 44 cm lang…
Et velfortjent kyss!!
Anne Pia kommer opp for å gratulere
Jeg har jo vært på jobben hver dag siden og da har jeg selvfølgelig tatt med meg kameraet og tatt turen oppom barsel for her skal det dokumenteres!! Et lite bilderas må jo til, men det er jo ingen overraskelse når det gjelder meg
Stolt storesøster!!
Første familiebildet
Måtte jo strikke litt til de pittesmå føttene!
Halvannet døgn gammel!
2 døgn gammel <3
Stolt tante og lille snuska <3
Hadde litt gulsot så da ble hjemreisen utsatt 
Velkommen til verden lille Tuva Elise! Jeg er så glad for at jeg fikk se deg komme til verden, at jeg får lov til å kalle meg tante og følge deg opp i årene som kommer!
Monica: Du er utrolig tøff og jeg er ubeskrivelig stolt av deg!!!
I helgen så fikk jeg endelig se Ina igjen!!! (og Stine også såklart) Hentet dem på togstasjonen i 2tiden og vi hadde hele ettermiddagen sammen før vi dro og så på Sex And The City 2 på kvelden! Filmen var skikkelig feel good og anbefaler den til alle som liker Sex And The City generelt sett På Lørdagen spiste vi lunsj sammen med mamma og søsknene mine, og mamma fikk hilst på Stine og snust litt på miniprinsessa Nicholas ble igjen og vi turet til Horten bare for å slappe av og lade opp til en lang Søndag! Jeg tok kvelden tidlig, for formen var ikke helt på topp, men med litt søvn så blir det jo alltid bedre! Jeg hører de sier så, men kan ikke si at jeg kjente noe forskjell egentlig…
Søndagen tok vi først turen over til Nordbyen og fikk handlet en del småtterier til både dåp og sånn ellers! Jeg skal få lov til å kose meg med dekorasjons-shopping her hjemme, for det var ikke så stort utvalg kan man si… Vi fikk ihvertfall handlet inn det viktigste, og det var jo klær og maten til dåpen, så da er det ihvertfall i boks Resten ordner jeg med glede! (Ja, for jeg har jo SÅ problemer med å bruke andre sine penger til shopping.. hehe…) Fikk også susset litt på storesøster, for hun hadde ikke lagt seg når vi kom turende opp til det lille gule huset
Kommer heller med et lite bilderas, for jeg har egentlig ikke så mye å si (jeg har mye annet å si, men det kommer i et annet innlegg)
Mor og datter har endelig ankommet <3
Kjempegøy å holde babyen! (som tante har fått lov til å kle opp)
“Passe på bebi” som prinsen så fint sa
Snuska <3
Første badet
Tante og bolla <3
Jeg fikk lov til å kle opp som jeg ville i helgen og da ble det TB på stumpen *plystre*
Og roooosa på kroppen!!!! Endelig fikk jeg shoppet litt annet enn tøffe klær
Jeg klarte ikke å la være!!! hehe…
Og jeg fikk brukt bæresjalet!! *glise*
Hadde det ikke vondt her nei!
Hadde en utrolig koselig helg med snuppene mine, og det er en deilig tanke at det bare er litt over en uke igjen til vi sees igjen!!!!
Utrolig glad i dere jentene mine og takk for en kjempefin helg <3
Jess, en liten stakkarslig uke igjen og jeg kan begynne sommerferien!!!!!!! Denne uken her har vært lite koselig for jeg har vært på barnepoliklinikken i observasjonspraksis…. Det er så mange triste skjebner her ute og når jeg har småbarn selv så syns jeg ikke det er veldig hyggelig å se på at disse fortvilte foreldrene mister barna sine litt etter litt! På en positiv side så får det en til å huske hvor skjørt livet egentlig er, og hvor heldige man er som har friske barn!! For uansett om det er allergier, astma, hovne mandler eller you name it, så er det noen barn som daglig kjemper for å overleve… Det setter ting i perspektiv og jeg er så glad for at jeg har en frisk sønn!!! Bare så det er sagt….
Min vakre sønn har tyvstartet sommerferien i hengekøya!
Datoen i dag er litt spesiell for min del, for på denne tiden neste år så våkner jeg på bryllupsdagen min! Tenk, om 1 lite år så skal jeg ned alteret og si ja til den mest fantastiske mannen jeg noen sinne har møtt, og han skal jeg dele resten av livet mitt med!!!! Så dessverre for dere som leser så kommer det til å bli mye bryllup-snakk dette kommende året, for det må jo ned et eller annet sted
I dag kommer Stine og Ina ned på besøk og skal være HELE helgen!!!!!!!!!! Føles som en evighet siden jeg så lille miniprinsessa sist så det skal bli kjempedeilig å dulle med gulljenta helt frem til Søndag!!! Vi skal på kino i kveld og se Sex And the City 2, noe jeg gleder meg vilt til, Lørdag skal vi bare slappe av og Søndag skal vi til Sverige og handle inn til dåpen… Liker ikke at de bor så langt unna, men vi får bare fortsette å være flinke som vi har vært frem til nå med å treffes, for jentene forandrer seg jo daglig nesten!! Aurora ble 2 år her om dagen (hurra hurra) og hun skal være hos bestemor denne gangen… Litt greit å bli skjemt bort alene innimellom også
I går var det 7 klasse avslutning for lillesøster Catharina! Var en utrolig fin avslutning som hadde hovedfokus på klima og klassen var kjempeflinke!!!! Litt rart å tenke på at lillesøster skal begynne på ungdomsskolen til høsten og at minstesøster skal begynne på skolen! Kan noen fortelle meg hvor årene ble av??
1 stk tenåring som er veldig fornøyd med å være ferdig med barneskolen!
Nei jeg får sette igang å gjøre noe fornuftig før jeg skal hente snuppene på togstasjonen… Ha en super helg!!!!
Jeg holdt på å dø her forrige Søndag!
Det begynte med at Kjell Arne spurte meg om det var greit at en kompis av han og dama hans kom på middagsbesøk etter jeg var ferdig på jobb. Ja, bare koselig det tenkte jeg for jeg hadde ikke fått hilst ordentlig på Iselin som hun heter. Jeg tenkte ikke noe mer over saken resten av vakten før jeg så var på vei til Horten. Ringte KA og lurte på om jeg skulle dra innom butikken og kjøpe noe, men fikk beskjed om at vi kunne ordne med det etterpå. Hoppet fort i dusjen, fikk ordnet meg og så satt med ned med kokebøkene for å finne noe interessant å spise til kvelden når det banker på døren. Døren går opp og jeg snur meg for å reise meg opp når det plutselig stopper opp i hodet mitt.
Noen sekunder senere så skjønner jeg at det ikke er en luftspeiling, men TONE og KNUT ERIK kommer inn døra!!!! Jeg setter i et skrik, skremmer livsskiten av guttungen og kaster meg rundt halsen til verdens beste venninne som jeg hadde sendt melding til tidligere om hvor mye jeg savnet henne og alt annet kliss kliss Og så begynner jeg å gråte… Sjokk!!! hehe…
Shit, de hadde KJØRT fra Bodø og dratt innom all hans familie for at Tone kunne hilse på, og jeg var siste stopp på veien før de måtte dra opp igjen, men herregud jeg har ALDRI blitt så overrasket over noe i mitt liv! Det var helt surrealistisk de sekundene fra jeg ikke så de menneskene jeg hadde forventet å se, til å se snuppa mi og kjæresten hennes… Haha, stakkars mann som fikk det førsteinntrykket av meg da!
Så måtte jeg roe ned Nicholas stakkars… Han gråt og skjønte ingenting med hvorfor mammaen hoppet opp og ned samtidig som hun gråt sine modige tårer, så han var ikke veldig interessert i å kose tante med en gang nei!
Må komme tilbake og legge ut bilder senere, for det har skjedd etter annet med kameraet mitt, for når jeg skal overføre bilder fra kameraet til pc’n så blir den mappen bare blank, men bildene ligger på kameraet! Noen som har en god idé om hva som er galt??
Har hatt nok en arbeidshelg så kommer ikke mye nytt herifra dessverre! Jeg har akkurat kommet hjem fra jobben og tenkte at jeg skulle sette igang med noe veldig nødvendig husarbeid, samt å bake litt brød og boller så Nicholas får kost seg litt i dag En gåtur er heller ikke en veldig dum idé
Litt pauseunderholdning… Godt jeg er verdens enkleste å ta bilder av når det gjelder!
Ha en fin Søndag videre
